Lillestrøm
Over 12 000 elever hjalp forskerne med å finne ut hvor det blir av alle tonnene med gummigranulat som forsvinner fra norske fotballbaner. Foto: NILU
Over 12 000 elever hjalp forskerne med å finne ut hvor det blir av alle tonnene med gummigranulat som forsvinner fra norske fotballbaner. Foto: NILU

Jaktet på gummikulene

Visste du at fotballspillere tar med seg rundt 65 tonn gummigranulat vekk fra norske kunstgressbaner hvert år? Forskere fra blant annet NILU har samarbeidet med elever og skoler for å finne ut hvordan kulene forsvinner.

Tilsammen 12624 elever fra 286 skoler i 144 kommuner var med på forskningsprosjektet.

– Så mye som 3000 tonn gummigranulat forsvinner fra norske kunstgressbaner hvert år, forklarer seniorforsker Dorte Herzke fra NILUs avdeling for miljøkjemi. I forskningsprosjektet ville vi finne ut hvordan disse gummiknottene forsvinner, og hva som skjer med dem videre, fordi de kan inneholde miljøgifter og bli spist av dyr. Og det er ikke bra for verken dyra eller miljøet, sier hun.

© LillestrømLivet Forsker Dorte Herzke fra NILUs avdeling for miljøkjemi. Foto: NILU

Engasjerte barn og unge

For å få vite mer kom Herzke, i samarbeid med forskere fra Akvaplan-niva AS, Sintef Ocean, Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Nettverk for Miljølære (Skolelaboratoriet i realfag ved UiB) opp med idéen om å involvere barn og unge i en forskningskampanje. For det er jo de som bruker kunstgressbanene mest!

– Vi ville skape engasjement og kunnskap om temaet mikroplast, og om bruken av gummigranulat på kunstgressbaner over hele landet, forteller Herzke videre.
 

Unikt i verden

Forskerne ville også vite mer om hvor kunstgressbanene er, hvilken type gummigranulat som brukes mest og hva som påvirker svinn av granulatet. Per 1. mai 2018 har de unge i prosjektet spilt 594 fotballkamper på i snitt 29 minutter. De har sjekket 344 kunstgressbaner, og hver spiller har i snitt hatt med seg 1,9 ml. gummigranulat vekk fra banen etter kampene.


Mest oppmalte bildekk

– De viktigste funnene elevene og lærerne har bidratt til er at vi nå vet at i 2017 var mer enn 80% av gummigranulatet på norske kunstgressbaner laget av SBR, det vil si brukte bildekk, sier hun.
Været har også mye å si for hvor mye gummigranulat som fester seg til klær og sko, er det vått blir mer med spillerne vekk fra banen.

Unikt i verden
-Det vi fant ut i løpet av dette prosjektet er både unikt i verden – ingen har gjort noe liknende noe sted – og svært verdifullt for videre forskning, sier Herzke.

© LillestrømLivet Margrethe Reusch fra Skedsmokorset leder Lillestrøm Venstre.

Også et lokalt problem

Leder i Lillestrøm Venstre, Margrethe Reusch, har engasjert seg i kampen mot gummigranulater.
- Dette er jo en stor bekymring i forhold til vassdrag både for Nitelva, og Leira, og at dette ender opp i elvedeltaet i Øyeren der vi har unike europeiske naturverdier. Vi har jobbet med dette i Skedsmo, men vil også ta det videre i kommunesammenslåingen, sier hun.

Tilbake til naturgress?
Reusch peker på at det allerede finnes alternativer til gummigranulat.
- Det finnes miljøvennlige alternativer godkjent av FIFA, også til bruk i internasjonal toppfotball. Her i Norge er man også i gang med å teste ut nye produkter sammen med Norges fotballforbund. Det er jo også tankevekkende når nederlanske fotballklubber ønsker å gå tilbake til naturlige gressbaner for å bli bedre fotballspillere. Kanskje noe å tenke på for flere, sier hun.

  • #forskning
  • #barn
  • #miljø
Tilbake
ANNET INNHOLD